Ta sats for å få gjort det man inderst inne ønsker,- eller vet er det riktige. Noe som bare MÅ gjøres. Det bare er der inni deg. - klar til å komme ut. Men, for å komme dithen at man gjennomfører spranget, - må man svært ofte bryte en eller flere barrierer. I tillegg til å utfordre seg selv. Jeg er nok tilbøyelig å si at "utfordring" er det "gamle" ordet for kvantesprang.
Et sprang som hvor det skjer en stor og/ eller brå endring. - sier "Wikipedia" Ordet kvant kommer fra det latinske quantus som betyr «hvor mye».
Jo, jeg er til en viss grad enig i det. Men, hva som er en endring kan jo varierer veldig fra person til person. For en nyvalgt statsleder vil det være et kvantesprang å gå på talerstolen sammen med USA's president - utenfor Det Hvite Hus. For en skole-elev vil det oppleves stort og utfordrende å skulle spille gitar på en skoleavslutning. For en terapeut vil kanskje oppleves å ta et stort sprang,- det å markedsføre seg selv. Mens det for en person som har levd i et destruktivt forhold kan det oppleves som uoverkommelig å klare spranget med å komme seg ut av forholdet.
Personlig synes jeg det er viktig at vi tar kvantesprang. Det er ikke størrelsen på spranget som er avgjørende,- men det at du selv kjenner at du tar det!!! Uansett,- vil det virke positivt inn på den enkelte.... trur eg. Utfordringer er skremmende, og føles utrygt når man står i det. Spesielt når man er kommet så langt at man kjenner at prosessen er startet. Hoppet er gjort og man har havnet på dypt vann. Følelsen av å ligge der på dyp sjø,- uten redningsvest er langt fra noen god følelse. Man kan kjenne utrygghet og usikkerhet,- der man prøver å bakse seg til lands for å finne fotfeste. Kanskje et snev av anger kommer,- men klarer man å være ærlig med seg selv, vet en med seg selv når man har gjort er det riktige!!! I tillegg til at man har troen på at det gode vil seire!! Tilfredsheten og gleden over å ha gjennomført målet og ønsket man har satt seg,- er ubeskrivelig og vel verdt prosessen.
Når jeg står i den prosessen,- er det en ting som er karakteristisk. Jeg har bare lyst å krype under et teppe, lukke øynene og rope "Borte!" Følelsen av å være helt utmattet, tiltaksløs, sliten, trist, oppgitt, irritert (helt sikkert flere negative følelser også, men det får holde ) blir erstattet med et rungende YES!!! Glede, yrende sitring i kroppen, hjertebank, smil og glede over å ha mestret. YES!! YES!!
I det man gjennomfører et kvantesprang lukker man svært ofte en dør,- for så å se at det åpner en ny dør når det er gjennomført..... Her er det med andre ord bare å ta imot det som kommer til en.......
Man er som kjent ,-sin egen lykkes smed!!
